Mikrofinans og mikrokreditter er ikke nye begreper, det var faktisk helt tilbake i 2006 som Grameen Bank og Muhammed Yunus fikk Nobels fredspris for sitt arbeid med denne formen for finansiering. I og med at målgruppen hovedsakelig er innbygger i utviklingsland får mikrofinans likevel kanskje ikke den oppmerksomheten den fortjener i Norge. Selv om det er få eller ingen nordmenn som vil ha nytte av en mikrokreditt, så har vi en viktig rolle å spille som långivere.
Derfor kan de små mikrokredittene ha så mye å si
I et utviklet samfunn som Norge kan det være vanskelige intuitivt å forstå den store betydningen som selv et lite mikrolån kan ha for noen i et utviklingsland. Spesielt hvis man tenker på markedet for smålån i Norge, der det vel dessverre er slik at mange låntakere bruker usikrede kreditter til rent forbruk, så er det viktig å bemerke at mikrokreditter handler om å legge til rette for å tjene penger på egen hånd.
Vi kommer tilbake til hvor stor betydning mikrolån kan ha, og hvilke konkrete formål et lån kan benyttes til, men i stort handler det ofte om å gjøre de nødvendige investeringene for å kunne tjene penger. Det kan være for eksempel innkjøp av en symaskin eller andre verktøy, eller penger til å kjøpe inn et lite varelager til en egen butikk.
Fremtiden til mikrokreditter
Det har skjedd mye bare i løpet av de årene som har gått siden Grameen Bank fikk Nobels fredspris, og i dag er det alt vanligere med noen form for tilgang til Internett også i utviklingsland. Dette skjer ofte i form av enkle mobiltelefoner, vi kommer tilbake til hva dette har å si for markedet for mikrokreditter.
Digitaliseringen av mikrokreditter kan gjøre det enda mer effektivt å lage vekst i utviklingsland på denne måten, men det kan også åpne for nye utfordringer. Det kan for eksempel være at mange låntakere kan oppleve at det blir mer komplisert med digitale løsninger, og dessuten kan det åpne for direkte svindel eller spekulasjon med for eksempel krypto-valutaer.
Kan privatpersoner investere i mikrokreditter?
Det er ikke veldig enkelt for privatpersoner i Norge å investere i mikrokreditter. Samtidig finnes det en aktiv virksomhet i regi av Nordic Microfinance Initiative, det både staten Norge og private aktører investerer i mikrokreditter. Disse fondene har på den ene siden et etisk aspekt, som selvfølgelig også er bakgrunnen for at staten deltar, men dessuten har investeringene gitt god positivt avkastning over tid.
Det er selvfølgelig noen som vil hevde at det er uetisk å tjene penger på å låne ut penger til de som har aller minst i verden, men mikrokreditter med en fornuftig rente for låntaker er et godt tiltak hva gjelder å avhjelpe fattigdom. Det finnes selvfølgelig ulemper med mikrokreditter, vi kommer tilbake til både fordeler og ulemper, men det å ta betalt for å låne ut penger er ikke feil i seg selv. Mikrokreditter kan åpne helt nye muligheter for store grupper, og god avkastning til investorer vil gjøre kapitaltilgangen større.