Det er spesielt i utviklingsland at mikrolån har stor betydning. Det finnes selvfølgelig gråsoner i forbindelse med dette, og det finnes dessuten et marked for denne formen for finansiering i USA – der det faktisk er en ikke helt ubetydelig andel av befolkningen som helt mangler bankkonto og bankforbindelse. Likevel er dette et litt annerledes marked, vi vil fokusere på de utpregede utviklingslandene.
Den store forskjellen på passiv bistand og aktive lån
Det finnes mange situasjoner der bistand, uten krav til motytelser, er et korrekt og riktig virkemiddel. Det gjelder for eksempel i akutte kriser og som bred støtte til for eksempel skoler og helsehjelp. Når det kommer til å styrke økonomien og næringslivet i et land på sikt er det likevel ikke sikkert at bistand er den riktige veien å gå. Et klassisk eksempel er eksporten av brukte klær fra vesten til fattige land i Afrika. Hensikten er selvfølgelig god, men denne formen for passiv bistand risikerer å undergrave lokale skreddere og lokal klesindustri. I en mikrolån-kontekst vil man heller låne ut penger til lokale innbyggere, slik at man kan kjøpe en symaskin og stoff å sy klær med.
At lånet faktisk er et lån med renter som skal betales tilbake, kan også gjøre det mer effektivt. Dessverre er det store summer som forsvinner i korrupte regimer i utviklingsland hvert år, hvis et mikrolånsystem fungerer som tenkt vil det være veldig lite penger som går tapt på den måten.
Private investorer kan bidra sammen med myndigheter
Det er faktisk mange private investorer innenfor mikrofinans og mikrolån. Noe av hensikten med dette kan selvfølgelig være å bygge omdømme og såkalt «Corporate social responsibility», men i og med at mikrolån faktisk kan gi avkastning vil noen mene at det er en mer ærlig måte å bidra til samfunnet.
Et norsk eksempel er Ferd, som sammen med DNB, KLP og flere andre private aktører deltar i Nordic Microfinance Initiative. Det er kanskje ikke tilfeldig at det er Ferd, med en sterk eier i form av Johan H. Andresen, som leder en sånn investering. Det ser ut til at Ferd får akseptabel avkastning på sine investeringer i de forskjellige mikrofinansfondene, men det kan tenkes at det hadde vært mulig å få enda høyere avkastning andre steder. Det kan gjøre det til en vanskelig pille å svelge for selskaper der det hele tiden er nødvendig å ta hensyn til at aksjeeierne får maksimal avkastning.
Denne formen for privat deltakelse i mikrofinans er nyttig både på kort og lang sikt. På kort sikt bidrar den til å gjøre det mulig for enda flere innbyggere i utviklingsland å få tilgang til kreditter. På lang sikt kan den også bidra til enda tettere økonomiske bånd mellom forskjellige land. Selv om mikrofinansiering i dag handler om at stater, selskaper og privatpersoner i rikere land finansierer lån til innbyggere i fattigere land, handler det likevel om et mer likeverdig forhold sammenlignet med passivt bistand. Dette er positivt for alle involverte parter, og fører forhåpentligvis over tid til en mer rettferdig og åpen verden.