Sikkert som banken?

craft_africa-600x337
Foto: Saiful Islam

CGAP: Når man jobber med mikrofinans, er ønsket å rekke ut til de fattigste av de fattige. Det vil også si at menneskene man ønsker å nå, ikke har noe som helst kjennskap til hva en bank er og hvordan det skal fungere. For oss som er vokst opp med banktjenester, er det naturlig at en bank må være trygg og pålitelig. Dette er grunnleggende for at vi skal bruke finansielle tjenester som en bank tilbyr.

Hadiza i Kenya har ikke denne tilliten til systemet. Hun står i kø i timesvis for å ta ut alle pengene som er kommet fra Verdens matvareprogram selv om hun har et kort hun kan bruke. Banken er 10 km unna hennes landsby, og hun går dit fordi hun har størst tillit til denne filialen av de to som er i hennes område. Hennes erfaring er at de stedene hvor hun egentlig kan ta ut penger, ofte ikke har kontanter. Hun har også opplevd at pengene har vært forsinket inn på kontoen. Derfor tar hun ut alt i en omgang når pengene kommer på kontoen, i stedet for å leve i usikkerhet om hun har penger eller ikke.

Når man starter med finansielle tjenester i rurale områder som har lite infrastruktur, oppstår det ifølge Jamie Zimmerman og Kristy Bohling ofte problemer som at utbetalingene blir forsinket. Da synker tiltroen til banktjenestene og man oppnår ikke det nivået av tillit som må til for at brukerne skal bli trygge.

Artikkelen av Zimmerman og Boling bygger på fire forskjellige prosjekter med e-utbetalinger fra det offentlige i Kenya, Filippinene, Uganda og Haiti. Den viser hvor viktig det er å velge riktig samarbeidspartner når man skal låne ut penger til mennesker som har lite eller ingen kjennskap til banker og finansielle tjenester fra før. Det er alfa og omega at tilbudet kjennes trygt og sikkert for at det skal fungere.

Du kan lese hele saken om hvilke utfordringer man møter i oppstart av finansielle e-tjenester i rurale strøk.