Hvorfor mikrofinans?

Mikrofinans gir fattige muligheten til å bli finansielt inkludert og arbeide for egen økonomisk vekst. De som får hjelp gjennom mikrofinansinstitusjoner må betale renter av lånet. Lånet skal ikke være større enn at låntakeren kan forventes å betjene lånet og betale renter.

Mikrofinansinstitusjonene må selv drive forretningsmessig for å kunne betjene egne lån. De har gode systemer for å følge opp låntakerne. Disse systemene er ofte basert på tette relasjoner til lånekundene. Med kort løpetid og små startlån sikrer mikrokredittinstitusjoner seg mot store tap.

Utlånsbeløpene i en mikrobank er vanligvis mindre enn i vanlige banker.
Et førstegangslån kan typisk være mellom 500 og 4000 kroner.

Dersom alle lånevilkår overholdes, kan låntakeren vanligvis få låne et større beløp neste gang. På denne måten lærer låntakeren forretningsmoral og at det lønner seg å betale tilbake i tide. Tilbakebetalingstiden er normalt et halvt til ett år.

Den effektive renten ligger mellom 15 og 40 %. Dette kan synes høyt sett med våre øyne, men i dette ligger engangskostnader ved oppretting av lånet (administrasjonskostnadene er de samme om lånet er på 2.000 eller 20.000 kroner), opplæring av lånekundene (blant annet om hva renter og avdrag er), avsetning til sikkerhetsfond og utgifter til inndriving av lån fra dårlige betalere. Mens kostnadene ved et lån i norske banker er omtrent en halv prosent av lånet, er den tilsvarende kostnaden i en mikrobank mye høyere. Dette fordi den administrative kostnaden må fordeles på færre, og mindre, lån.

Hvem kan få lån? 

I utgangspunktet kan alle få lån dersom de har en god forretningsidé, det være seg kjøp av redskap for en håndverker, anskaffelse av varer for en handelsmann, kjøp av flere dyr for en bonde, eller anskaffelse av redskap som effektiviserer gårdsdriften. Det er ingen begrensning for hvem som kan få lån. Forutsetningen er at virksomheten kan gi et positivt økonomisk resultat eller har en inntekt som gjør at låntakeren kan betale tilbake lån inklusive renter. Lånene er ment for fattige som ikke er finansielt inkludert, og ikke for de som får lån i ordinær bank.

Hvorfor kan ikke fattige låne i vanlige banker?

For å få lån i en bank kreves det normalt sikkerhet i bolig eller en sikker løpende inntekt som en garanti for å kunne betjene lånet. I de aller fleste utviklingsland er eiendomsregistrene meget dårlig utviklet. Selv om familien kan ha bodd på eiendommen i flere generasjoner, har de ikke et dokument som gjør at de kan pantsette eiendommen som sikkerhet for et lån. Derfor er det ordinære bankvesenet stengt for en stor del at verdens fattige.

Hvorfor kreve renter ved utlån til fattige mennesker?

«Gratis penger» har gjentatte ganger vist seg å fungere dårlig. Det er viktig at det settes krav til avkastning og tilbakebetaling, slik blir investeringer levedyktige over tid.

Ved å kreve renter på pengene som mikrobankene låner ut, vil dette sette krav til avkastningen på pengene som skal benyttes til investeringer i verktøy, utstyr, varebeholdning og lignende. Dette skal bidra til at kunden får opplæring i økonomiske og finansielle forhold.  Gode investeringer skaper bedre økonomi og levekår over tid.

Å møte fattige på en kommersiell basis vil innebære at man møtes som likestilte (og at de føler seg likestilte), med respekt og verdighet som ikke kan oppnås ved å gi gaver.

Når er det ikke aktuelt med mikrofinans?

Mikrofinans er ment for fattige som ikke får lån i ordinær bank, men det gis ikke lån til mennesker som ikke kan betjene det. Dette kan blant annet skyldes at de ikke har kunnskap nok til å drive forretningen lønnsomt eller det ikke eksisterer marked for tjenesten eller produktet de vil selge. Det er fremdeles slik at de aller fattigste som ikke har nødvendig kunnskap eller kompetanse, først og fremst trenger nødhjelp og opplæring.

Hvorfor har ikke fattige land et eiendomsregister?

Et eiendomsregister er kostbart og krever høy kompetanse, et godt utviklet lovverk og gode systemer for å holdes vedlike. Dette er krevende og er derfor ikke til stede i mange utviklingsland. Dermed begrenses muligheten til å pantsette eiendom – og med det muligheten for å få et vanlig lån mot sikkerhet.

Mikrofinans gir mennesker tilgang på finansielle tjenester og kan hjelpe familier til en bedre hverdag

Mikrofinans gir mennesker tilgang til finansielle tjenester og kan hjelpe familier til en bedre hverdag

Mer om mikrofinans

Små lån gir mulighet til å starte egen virksomhet, bedre boligforhold og kjøpe klær og andre nødvendig artikler til barn slik at de kan gå på skole.

Kolibri Kapital ønsker å bidra til bedre levekår for familier.

Barn av mikrofinanskunder får lenger utdanning og bedre ernæring og helse.

Låntakere står bedre rustet til å takle motgang og kriser.

Institusjonen man støtter/låner til må vurderes nøye og følges opp
– rapportering, lånepraksis og sosial profil er viktig.

Mikrofinans er rettet mot fattige og pålegger oss derfor et spesielt etisk ansvar ved utlån.

Mange mikrofinansinstitusjoner tilbyr opplæring, for eksempel i økonomi, helse, husdyrhold og ernæring.

70% av verdens fattigste mangler fortsatt tilgang på finansielle tjenester
– Behovet for mikrofinans er fortsatt stort.